Om ankyloserende spondylitt

Ankyloserende spondylitt (også kjent som Bekhterevs sykdom) er en inflammatorisk sykdom som påvirker virvlene og muskelfestet i ryggraden. Ankyloserende spondylitt fremtrer oftest i aldersgruppen 20-45 år. Forløpet er smygende og sykdommen utvikler seg gradvis. I begynnelsen kan symptomene ved ankyloserende spondylitt komme og gå, noen ganger over flere måneder eller år. Til å begynne med kan du oppleve trøtthet og stivhet med gnagende og økende vondt i korsryggen. Symptomene blir ofte verre på kveldstid.

Hvor vanlig er ankyloserende spondylitt?

Det er lett å tro at ankyloserende spondylitt er en uvanlig sykdom, men sannheten er at den er vanligere enn man tror. Det er antatt at omtrent 0,3%1,2 av den norske befolkningen lider av ankyloserende spondylitt, men det er trolig flere som ikke har oppsøkt lege eller fått en diagnose. To av tre som får ankyloserende spondylitt er menn. Sykdommen debuterer noe senere hos kvinner enn hos menn. 

Ankyloserende spondylitt kan ikke helbredes, men med riktig hjelp kan sykdommen bremses og det er mulig å lindre smerten. Fysisk aktivitet og bevegelse er viktig for at sykdommen ikke forverres.

Hvorfor får man ankyloserende spondylitt?

Det er ikke helt kjent hvorfor man får ankyloserende spondylitt, men arvelige- og miljøfaktorer kan påvirke forekomsten av sykdommen. Ved noen anledninger oppstår det inflammasjon/betennelse i visse vev, for eksempel ligamentfester og ledd med lokal akkumulering av hvite blodlegemer som er en del av kroppens immunforsvar. Den inflammatoriske prosessen fører ofte til trøtthet, stivhet og smerte i leddene som er angrepet.

Hvis du opplever noen av disse symptomene kan det være et tegn på at du har ankyloserende spondylitt:

· Gnagende smerte som kommer og går i ryggraden. Smerten kan også spre seg ned mot høyre eller venstre rumpeball. Smerten blir ofte verre på natten, spesielt på slutten av natten, og påvirker nattesøvnen.

· Stivhet på morgenen. Smerten og stivheten kan lindres med fysisk aktivitet.

· Økt trøtthet (på grunn av dårlig søvn og/eller pågående inflammasjon i kroppen).

 

Andre symptomer som kan tyde på ankyloserende spondylitt:

· Akutt ensidig øyeinflammasjon som er assosiert med smerte og lysfølsomhet. 

· Smerte og hevelse i andre ledd, vanligvis i kneet, ankler eller føtter. Du kan også oppleve smerte i hælen eller hælene.

· Hvis du har et familiemedlem med AS eller vanlig øyeinflammasjon/betennelse.

· Hvis du har inflammatorisk tarmsykdom eller hudsykdommen psoriasis.

Symptomer i andre ledd eller deler av kroppen som eksempelvis hjertet og lunger er uvanlig ved ankyloserende spondylitt.

Hvordan vet jeg at jeg har ankyloserende spondylitt?

Det finnes en rekke undersøkelser som kan gi deg diagnosen.

Hvis du mistenker at du lider av ankyloserende spondylitt er det viktig at du søker hjelp fra en lege og forteller om  opplevelsene dine. Din beskrivelse av sykdommen er viktig slik at legen kan stille riktig diagnose.

Det finnes ikke én test alene som viser at du har sykdommen. Legen gjør en samlet vurdering basert på undersøkelser, blodprøver, røntgen eller MRI. Gjennom blodprøver kan legen se om du har inflammasjon/betennelse i kroppen.

Magnetkamera og røntgen

Ved hjelp av et magnetkamera (MR) kan legen oppdage forandringer i senefestene til skjelettet, først og fremst i korsryggen, men noen ganger også mellom virvlene. Med magnetkamera oppdager man forandringer ved et tidlig stadium, mens med røntgen ser man kun forandringer etter flere år.

 

Referanser:

1.Bakland G. Epidemiologiske forhold ved ankyloserende spondylitt. Norsk Epidemiologi. 2008;18 (1):10-3
2. Bakland G, Nossent HC and Gran JT. Incidence and Prevalence of Ankylosing Spondylitis in Northern Norway. Arthritis Rheum 2005 Dec 15;53(6):850-5

Uppdaterad: 24-04-2018